Hvem har laget stoffene dine?

Hvem har laget stoffene dine?

Vet du hvor stoffene du syr klærne dine i kommer fra, og hvorfor det er så viktig å vite? Vi ser nærmere på tekstilproduksjon og forteller om vår forsyningskjede.

Who Made My Fabric?

Kampanjen “Who Made My Clothes” ble startet av organisasjonen Fashion Revolution i ettermælet av Rana Plaza kollapsen som skjedde i Bangladesh i 2013. Kampanjen skulle sette lys på den globale klesindustriens verdikjede og gjøre den mer åpen og etisk ansvarlig, og bidra til å skape bedre arbeidsvilkår for tekstilarbeidere.

Fashion Revolution har i senere tid utvidet arbeidet med kampanjen “Who Made My Fabric”, for å sørge for enda bedre åpenhet og ansvarlighet i kles- og tekstilindustrien.

Hvorfor er dette så viktig?

På Rana Plaza arbeidet tusenvis av mennesker med å sy klær til vestlige land for svært lite penger. Over 1100 av dem døde og mer enn dobbelt så mange ble skadd da bygningen kollapset. Denne ulykken kunne vært unngått, da ledelsen var klar over bygningens dårlige forfatning, men presset arbeiderne til å fortsette å jobbe for å rekke “deadline”. Tekstilarbeidere i Bangladesh og andre vanskeligstilte land har stor konkurranse om jobbene, og vestlige land som får tekstilene sine produsert der presser prisene ned slik at lønningene blir svært lave. Vi som handler tekstiler og klær ønsker jo ikke å bidra til å skape disse dårlige arbeidsforholdene, men når vi ikke vet hvor det blir produsert er det vanskelig å unngå. Ved å kreve at klesmerker og leverandører offentliggjør sine forsyningskjeder kan vi få mer innsikt i produksjonen og gjøre det vanskeligere å drive tekstilindustrien på uetisk vis.

Hva kan jeg gjøre?

For å bidra i kampanjene kan man spørre klesmerker, tekstilbutikker og produsenter hvor de får varene sine fra – hvor klærne er produsert, hvor stoffene er produsert og hvor fibrene er dyrket. Alle disse leddene burde være sporbare, men det er fremdeles lite informasjon tilgjengelig.

Bilde lånt av Fashion Revolution

Hvor kommer våre stoffer fra?

I en bærekraftig tekstilindustri er det ikke bare viktig hvilke materialer et stoff eller plagg er laget av, vi har også et sosialt ansvar. Noe av det viktigste for oss når vi plukker ut stoffer til Indigo er å vite hvordan stoffet er produsert. I beste fall finner vi stoffer som har helt åpen produksjonslinje fra fiber til ferdig stoff – da vet vi hvor for eksempel bomullen er dyrket og spunnet, og hvem som har vevd stoffet og eventuelt farget det.

Det er ikke alltid så lett å spore, og ofte kan merkingen på tekstiler være misvisende. Det er gjerne bare “ferdigstilleren” som står som produsent, men det er ikke nødvendigvis disse som har vevd stoffet. Stoffet kan bli vevd ett sted, farget et annet og vasket eller gitt en annen form for etterbehandling et siste sted, og da er det ofte dette som blir listet som stoffets opphav. Vårt mål er å kunne spore hele produksjonslinjen til alle tekstilene vi selger, være åpne om dette, og på den måten kunne bidra til å gjøre klesindustrien mer etisk forsvarlig og bærekraftig.

Vi handler så mye stoff vi kan direkte fra opphavsland når det lar seg gjøre, for å minske transportutslipp. Siden vi er en liten butikk er det ikke alltid mulig på grunn av skalaen produsentene ofte selger i, da må vi via en leverandør. Under kan du se en oversikt over hvor våre stoffer reiser før de kommer til dere.

Vår forsyningskjede

India (Håndvevde stoffer) – Direkte. Her får vi stoffer fra en Indisk leverandør som jobber direkte med veverne og kan spore stoffene helt ned til hver arbeider. Bomullen er også dyrket lokalt.

Nederland (Vevd ull) – Direkte. Vi har nettopp tatt inn ullstoff og vatt som er lokalprodusert og sporbar helt ned til sauene!

Litauen (Lin) – Indirekte via England, men også noe direkte, og her er målet å få mer direkte fra produsenten som bruker lokaldyrket lin.

Tyrkia (GOTS sertifisert Økologisk bomull) – Indirekte, via Nederland, Sveits eller England. Tyrkia er en av de største produsentene av sertifisert økologisk bomull, og med fabrikk og plantasje i samme land blir stoffene så kortreist som du kan få bomull i Europa.

Japan (Indigofargede og andre Japanske stoffer) – Direkte. Når vi er på utkikk etter noe helt spesielt finner vi som regel dette i Japan. De har lange tekstil- og håndverkstradisjoner, og produserer tekstiler av høy kvalitet. Vi har virkelig sansen for klesstilen og tekstilene som kommer derfra, de har ofte en spesiell tekstur eller finish, og farger som er vanskelige å finne andre steder. Bomullen er som regel dyrket i India, mens silken er lokalprodusert (i stoffene vi har er det brukt resirkulert silke).

Kina (Hamp) – Indirekte via Nederland. Vi er veldig glad i tekstiler i hamp, og Kina har lange tradisjoner med planten som medisinurt og dyrker fremdeles hamp lokalt, også til tekstilproduksjon.

Finnland (Strikket ull) – Direkte. Ullet de bruker er Argentinsk og er spunnet i Italia.

Kilde: fashionrevolution.org

10 gode grunner til å bruke lin

10 gode grunner
til å bruke lin

1. Dyrking av lin er bra for klima og miljø

Dyrking av lin viser seg å ha en positiv effekt på biologisk mangfold. Linplanten kan dyrkes selv i dårlig jord med lite næring og bidrar til å holde på CO2 i jorden, hele 3.7 tonn per hektar.

2. Linplanten er en av de mest bærekraftige plantefibrene å dyrke

Lin er en fornybar ressurs, og det er en hurtigvoksende plante hvor hele planten kan brukes. Planten behøver svært lite vann, ofte er regnvann nok. Linplanten er også generelt motstandsdyktig mot skadedyr og sykdommer, derfor kreves lite eller ingen sprøytemidler.

3. Lin er bilogisk nedbrytbart

Så lenge stoffene er ubehandlede eller farget med miljøvennlige stoffer kan lin trygt brytes ned i naturen.

4. Lin er svært holdbart

Linstoff har høy strekkstyrke, enda sterkere når det er vått, og tåler mer slitasje enn for eksempel bomull. Dette gjør lin svært slitesterkt og holdbart, og at linklær og interiørtekstiler ofte nedarves.

5. Lin blir bare bedre med årene

Etterhvert som linklær brukes vil fibrene bli mykere, og klærne vil også få mindre krøller. Dette gjør at lin bare blir bedre med årene.

6. Lin har gode temperaturregulerende egenskaper

Lin er svært pustende og hurtigtørkende, noe som gjør at linklær holder seg sval på varme dager og lun på kalde dager.

7. Lin er naturlig antibakterielt

Lin har antibakterielle egenskaper vil derfor holde seg friske lenger og kan ofte bare luftes fremfor å vaskes, og kan vaskes på lavere temperaturer.

8. Lin er allergivennlig

Lin loer ikke, og er yppelig for astmatikere og allergikere. På grunn av sine antibakterielle- og temperaturregulerende egenskaper er lin også bra for atopikere og sensitiv hud. Velg gjerne lin til allergivennlig sengetøy.

9. Lin tar opp mye fuktighet og er samtidig svært hurtigtørkende

Dette gjør lin til det beste valget for håndklær og kluter, da de har gode oppsugingsevner og samtidig ikke blir like fort sure som bomullshåndklær.

10. Linkultivering ivaretar lange håndverkstradisjoner

Lin er en av de eldste fiberne til å brukes i tekstiler og har lang historie både i Europa, Afrika og Asia. Ved å fortsette å velge lin til klær og interiørtekstiler ivaretar vi lange tekstiltradisjoner.

Hvorfor er lin så eksklusivt?

Kultivering av lin fra dyrking til spinning og veving er svært tidkrevende og krever mye manuelt arbeid.

Lin dyrkes ikke i like stor skala som for eksempel bomull, og er mest vanlig i Europa hvor ca 85% dyrkes i Frankrike og Belgia.

Vil du lære mer om linkultivering?

Stoffer i 100% lin:

Aoi Project

Aoi Project

Butikken og oppslagsverket Indigo Indigo ble startet gjennom et annet prosjekts evolusjon – Aoi Project.

Aoi, som opprinnelig ble lansert i 2018 som et bærekraftig klesmerke, hadde en refleksjonsperiode i 2022 som resulterte i utviklingen av Indigo. Hvordan kunne Aoi Project bidra mer til en bærekraftig motebransje? Kunne Aoi Project gjøre ting på en annen måte enn et tradisjonelt klesmerke? Hva mer kunne Aoi Project tilby sine kunder for å engasjere til en bærekraftig livsstil?

2017

Solveig jobbet som fotograf og stylist-assistent i Oslo, og hadde etter noen år i motebransjen fått mer innsikt i dens påvirkning av miljøet. Interessen for mer bærekraftig klær og tilbehør vokste stadig, og letingen etter miljøvennlige og etisk ansvarlige alternativer ble mer og mer oppslukende. Det var ikke lett.

Med en arvet Elna symaskin begynte Solveig å sy egne klær. Jakten på bærekraftige stoffer var heller ikke rett fram, men følelsen av å ha mer kontroll på hva klærne var laget av og hvor de ble laget var bedre enn å handle dem i butikkene.

2018

Med et gründerhode og en umettelig lyst til å skape skjedde det uunngåelige – Sommeren 2018 ble Aoi Project lansert.

Aoi Project skulle egentlig bare være et branding-prosjekt for designstudioet til Solveig og hennes mann, et portefølje-prosjekt for å vise hva designstudioet kunne tilby av branding og foto. Men det skulle vise seg at Aoi skulle stjele hele oppmerksomheten og det ble designstudioet som forduftet.

2019

Den første kleskolleksjonen ble lansert sommeren 2019 –  etter et år til bak symaskinen og enda mer stoff-research.

SS19
AW19
2020-2022

Aoi solgte made-to-order klesplagg og tilbehør internasjonalt og fikk også butikkforhandlere – i Sør-Korea, Japan og Storbrittania.

Aoi ble publisert i More This – Sustainable and Ethical Brand Directory og Considered Magazine.

Kolleksjonene i 2021 og 22 ble fokusert rundt bruken av vintage tekstiler i kombinasjon med de bærekraftige stoffene.

SS21
AW21
SS22

Hva mer kunne Aoi Project tilby sine kunder for å engasjere til en bærekraftig livsstil?

Solveig jobbet nå fulltid med Aoi Project, og følte hun hadde mer å gi. Målet med Aoi var aldri å bli det neste store klesmerket, eller å selge mest mulig klær. Det var å tilby et bærekraftigere alternativ i motebransjen, og å bidra til å engasjere flere til en mer miljøvennlig livsstil. Hva kunne Aoi tilby sin kundegruppe for å underbygge dette?

Idéen om å tilby tekstilene i metervare ble til – Hvorfor holde den verdien for seg selv, når så mange der ute kunne få nytte av dette. Solveig reflekterte tilbake på året hun startet å sy klær til seg selv og hvor mye hun kunne ønske at det var lettere å finne mer bærekraftige stoffer og tilbehør. Det å kunne tilby dette til andre hjemmesyere virket veldig verdifullt.

Samtidig ville det gjøre Aoi Project enda mer transparent – stoffene en var vant med å se kolleksjonene sydd i kunne en lære enda mer om og også kjøpe selv i metervare. Og mønsterne som hadde blitt designet til Aoi kolleksjoner gjennom årene kunne bli publisert, og ville da gi muligheten til at andre kunne sy sine egne Aoi klær hjemme.

Indigo Indigo åpnet sommeren 2022.

Dette ville også bli platformen for å dele mer informasjon om tekstilproduksjon, materialer og miljøvennlige alternativer – For å bidra til økt engasjement rundt bærekraft i motebransjen.

I dag jobbes det flittig med en ny Aoi-kolleksjon, som også skal bli publisert som symønster på Indigo Indigo – og vi har aldri vært så gira på en kolleksjon!

Bærekraft i tekstilindustrien

Bærekraft i tekstilindustrien

Tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende og etisk uansvarlige industrier. Faktisk den fjerde på listen over de mest miljøbelastende industriene. Vi står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp.

De siste årene har vi sett en stor forandring i motebransjen med større fokus på miljøvennlige tekstiler. Denne forandringen er en forbedring, men den er langt i fra en løsning. Det største problemet i tekstilindustrien er overproduksjon, så det å produsere med andre typer materialer er ikke nødvendigvis løsningen.

Problemet med miljøvennlige tekstiler

Når et klesmerke velger å fokusere på bruken av miljøvennlige tekstiler, som for eksempel økologisk bomull, får forbrukeren inntrykk av at de gjør et godt valg ved å kjøpe plagget. I utgangspunktet er det bra å velge plagget i økologisk bomull fremfor plagget i konvensjonell bomull – problemet ligger ikke hos plagget i seg selv, men hos klesmerket.

Det er dessverre mange klesmerker som ikke egentlig vet hvor materialene de bruker kommer fra, og hvor og hvordan plaggene er produsert – dette foregår gjennom mange ledd som klesmerket ikke alltid har kontroll over. Noe som betyr at plagget kan være produsert i konvensjonell bomull, men likevel blitt merket som økologisk, eller bomullen kan være økologisk, men plagget av dårlig kvalitet. I denne situasjonen er det nyttig å vite hva sertifiseringene betyr – er plagget GOTS sertifisert kan man være litt sikrere på hvilket materiale som er brukt og hvordan produksjonsforholdene har vært. Men mange klesmerker kan gjemme seg bak disse sertifiseringene.

Klesmerket kan fremdeles drive miljøbelastende overproduksjon, bare med et i utgangspunktet miljøvennlig tekstil. For selv om 1000 plagg produsert i økologisk bomull er mindre miljøbelastende enn 1000 plagg i konvensjonell bomull, er det likevel 1000 plagg. Disse 1000 plaggene skal produseres – bomull skal dyrkes, spinnes og veves, kanskje blekes og farges, materialer skal fraktes, plaggene skal klippes og monteres, fraktes igjen, brukes og vaskes, og til slutt kastes. Alle disse stegene står for sin egen miljøbelastning, samme hvilket materiale som er i bruk – materialet står bare for en brøkdel av ansvaret.

Det at vi som forbrukere får inntrykk av at vi gjør et bedre valg ved å kjøpe et plagg produsert i et miljøvenntlig tekstil gjør kanskje at terskelen er lavere for å kjøpe det. Vi føler kanskje at klesmerket er ansvarlig ovenfor miljøet og at vi gjør en god gjerning ved å velge å handle hos dem. Dette er en del av det vi kaller Greenwashing.

Hva kan vi gjøre for å bidra til en mer bærekraftig tekstilindustri?

Det aller viktigste vi kan gjøre er å minske forbruket vårt – dette vil, med tiden, sørge for at det produseres mindre.

Ved å bruke mer tid i forkant av et nytt kjøp, og vurdere nøye hva en kjøper, kan man minske sjansen for å kjøpe noe man ikke kommer til å ha lenge. Da minsker man samtidig sjansen for å måtte kjøpe nye plagg ofte, og man unngår å måtte kaste klær ofte.

Gjenbruk er helt klart et godt alternativ. Ved å kjøpe brukte klær unngår man at klær kastes og man bidrar ikke til ny produksjon av klær. Men bruktmarkedet er også oversvømt av plagg i dårlig kvalitet som ikke er holdbare nok til å vare lenge. Så man skal være bevisste på at det man kjøper nytt skal være nøye gjennomtenkt, selv om man har mulighet til å selge det videre på bruktmarkedet dersom det viste seg å ikke være det riktige plagget likevel. Det at man kan donere klær man ikke vil ha lenger er heller ikke en løsning, ettersom det bare er en liten brøkdel av klær som blir solgt av gjenbruksbutikkene, donert, eller resirkulert – det triste er at mesteparten av klærne ender opp på søppeldynger i utviklingsland hvor de blir liggende i årevis å forurense.

Unngå impulskjøp – det er lett å la seg påvirke av trender og Hype

Dette er fenomener i motebransjen som ofte passerer fortere enn de oppstod – vi rakk så vidt å forelske oss i et plagg før vi ble lei av det. En Hype er en illusjon som får oss til å tro at et plagg er mye viktigere å eie enn det er, og får oss til å handle irrasjonelt. Det hypede plagget er ofte laget i begrenset opplag, og vi må handle raskt for å få fingrene i det, vi rekker dermed ikke å tenke nøye gjennom valget før vi har klikket på kjøp-knappen. Trender og hypes får oss til å handle mer enn vi trenger, og vi handler gjerne plagg basert på at forbildene våre går kledd i dem – ikke basert på hva vi trenger.

Fokusér på eierskap og varighet

Når du skal kjøpe et plagg, nytt eller brukt, skal det handle om å finne et plagg du kommer til å elske og bruke lenge, et plagg du trenger og neste år, og helst i flere år. Et godt hjelpemiddel er ønskelister – har du plutselig fått et plagg i tankene du føler at du ha, legg det i en ønskeliste og gi det litt tid, er det fremdeles på ønskelisten din neste måned eller neste år er det større sjanse for at det er noe du kommer til å bruke mye og ha lenge.

Gjør research i forkant av kjøp

Si at du for eksempel ønsker deg en oversized skjorte i lin – det er et klassisk og tidløst plagg som ikke er basert på en trend, i tillegg har du hatt den på ønskelisten siden i fjor sommer. Du er overbevist om at dette blir et godt kjøp og har lagt den i handlekurven i nettbutikken du nettopp fikk nyhetsbrev fra med rabattkode som gjelder alle skjorter. Skjorten er jo laget av lin, som er et bærekraftig materiale, så det er et miljøvennlig valg å kjøpe skjorten uavhengig av hvor du kjøper den? Sjekk gjerne om nettbutikken informerer om hvor skjorten er laget og hvor materialet kommer fra. Det å dyrke, spinne og veve lin er en tidkrevende prosess, og mye lin dyrkes i Europa som er en dyrere del av verden å handle tekstiler fra enn for eksempel Asia – lin er dermed et dyrt materiale som gjenspeiles i prisen av en linskjorte sammenlignet med en bomullsskjorte. Det er også tidkrevende å lage en skjorte kontra for eksempel en t-skjorte, noe alle oss som har sydd en skjorte selv eller ikke turt å begi seg ut på vet. Så om skjorten koster bare 500 kr, kan man kanskje spørre seg selv om det egentlig er et miljøvennlig valg å kjøpe nettopp den?

Hvis det er et plagg du planlegger å eie og bruke i årene som kommer, gang etter gang, er det da nødvendig å bruke minst mulig penger på den?

De som har økonomi til å handle klesplagg med litt høyere prislapp har også muligheten til å ta enda bedre valg – valg som gir enda mindre miljøpåvirkning. Billige klær er en av grunnene til overforbruk, det er lett for oss å handle mye mer klær enn vi trenger når det koster oss lite. Det å velge å heller bruke mer penger på skjorten er egentlig ikke så dyrt hvis du tenker at du kommer til å bruke den flere ganger per måned i flere år fremover. Pris per bruk er lavere på noe du går med ofte og har over lang tid enn noe med en lavere prislapp, men som du bruker en håndfull ganger og så selger videre eller kaster. Og hvis du egentlig har økonomien til det dyrere plagget, men likevel ikke føler det er verdt investeringen, da er det kanskje ikke et plagg du hadde lyst på likevel?

Selvstendige butikker og klesmerker

Finnes plagget du ønsker deg på en lokal butikk? Det å handle på en selvstendig, lokal butikk fremfor en nettbutikk som er en del av en stor kjede, sørger både for å støtte selvstendig næringsdrivende, kan minske bidrag til transportindustrien (som er over tekstilindustrien på listen over mest miljøbelastende industrier), og unngå å støtte de store kjedene som fremmer overproduksjon og overforbruk.

En oversized linskjorte er også noe som ikke trenger å være vanskelig å finne hos mindre klesmerker. Et selvstendig klesmerke vil ofte ha en mer bærekraftig måte å drive butikk på – med lavere produksjon, mer kontroll over produksjonsleddene, mer fokus på etisk ansvar og valg av materialer. Dette gjør ofte også at klesmerket er mer transparent ovenfor kundene sine om hvor klærne er produsert og hvor materialene kommer fra. Klærne har ofte bedre kvalitet og er laget for å vare lenge, noe som bidrar til at du slipper å kjøpe den samme linskjorten igjen neste år. Det gir også ofte en annen eierskaps-følelse å handle klær fra klesmerker som er mer transperante. Det å vite at plagget er laget av lin dyrket og vevet av en familiebedrift i Litauen, designet av en norsk designer med mye tid om omtanke, og sydd på en etisk drevet fabrikk i Portugal, eller til og med av designeren selv – det gir plagget en helt annen historie og mening. Du får et forhold og et eierskap til plagget, du eier litt av denne historien, du vet hvem som sitter igjen med pengene du betalte for plagget, og du tenker gjerne på dette når du tar det fram for å bruke det. Terskelen er kanskje høyere for å kjøpe sånne plagg, men den er kanskje også høyere for å kvitte seg med det igjen.

Ved å velge å kjøpe et nøye gjennomtenkt plagg fra et selvstendig klesmerke, gjerne fra en lokal butikk, kan du være med å støtte en mer bærekraftig tekstilindustri.

Er det bedre å sy klær selv?

Du sitter kanskje nå og tenker at dette ikke angår deg så veldig siden du ikke kjøper klær, du syr jo klærne dine selv. Men er det egentlig bedre å sy klær selv?

Det er samme fasit på dette som det du har lest til nå – det aller beste vi kan gjøre er å minske forbruket vårt.

Hvis du tar for deg de samme tipsene og rådene når du skal i gang med et nytt sy-prosjekt som når du skal gå til innkjøp av et nytt plagg, bidrar du til en mer bærekraftig tekstilindustri. For hjemmesyere er også en del av denne industrien. Motebransjen og tekstilindustrien er den samme – om det er vi som syr klærne selv fjerner vi noen av produksjonsleddene, men vi bidrar fremdeles til produksjon av klær. Vi kan velge mer eller mindre miljøvennlige tekstiler som vi vet mye eller lite om hvor er produsert.

Tenk nøye gjennom sy-prosjektene dine før du begir deg ut på dem. Sy-prosjektene våre kan bli like påvirket av trender – vi har vel alle hatt et impulsprosjekt eller to? Prøv å se for deg at du skal bruke plagget mye, om det passer inn i garderoben din og du kan bruke det sammen med andre plagg du allerede har. Skriv ønskelister på samme måte for sy-prosjektene dine, du kan for eksempel ha veldig lyst på et stoff fra oss akkurat nå, fordi det er nytt og spennende, eller du så noen andre lage noe kult av det, men passer det deg, og passer det inn i garderoben din?

Det er kanskje ironisk å drive butikk og oppfordre kundene sine til å handle med omhu – men målet med Indigo er ikke å selge mest mulig stoff, det handler mer om å spre et budskap og bidra til et mer miljøfokusert sy-samfunn.

Så takk for at du leste dette og for at du ønsker å støtte en mer bærekraftig tekstilindustri!

GOTS vs. OEKO-Tex

GOTS vs. OEKO-TEX

Handler du stoff i metervare i dag finner du ofte merkinger som OEKO-TEX og GOTS, men hva er egentlig det beste alternativet?

GOTS (The Global Organic Textile Standard) er den verdensledende tekstilforedlingsstandarden for økologiske fibre.

Sertifiseringen omfatter hele tekstilforsyningskjeden – fra fiberdyrking til ferdigbehandlet stoff, og tar for seg både miljøvern og etiske retningslinjer i samsvar med blant annet FNs kriterier for menneskerettigheter.

Tekstiler merket med GOTS organic må inneholde minimum 95% økologiske fibre.

Les mer →

I motsetning til GOTS har ikke den mest vanlige OEKO-TEX sertifiseringen, Standard 100, noe med økologiske fibre å gjøre.

Tekstiler merket med OEKO-TEX Standard 100 er sertifisert “ufarlig for menneskers helse”. Tekstilene er gjennomgått testing for å forsikre at de ikke inneholder skadelige stoffer. Standarden er delt inn i fire grupper med forskjellig mengde tillatte skadelige stoffer ut i fra bruksområde, hvor den strengeste standarden gjelder for babyklær.

OEKO-TEX standard har ingen krav til fiberinnhold.

Les mer

Hva er egentlig fordelen med økologiske stoffer?

Økologiske stoffer er laget av fiber fra planter som er dyrket etter standarder for økologisk jordbruk, eller laget av ull fra dyr i økologisk dyrehold. Økologisk jordbruk og dyrehold har ingen bruk av kunstgjødsel og plantevernmidler, det er ikke lovlig med giftige kjemikalier og genmodifiserte frø – ved å fjerne disse bevarer man helsen til jorden, naturen, mennesker og dyr.

I tillegg til å spare naturen for giftstoffer benyttes det også langt mindre vann og energi i dyrking av for eksempel bomull i økologisk jordbruk kontra konvensjonell bomull, hele 71% mindre vann og 62% mindre energi (denne beregningen avhenger av hvilken del av verden bomullen er dyrket i og hvor mye nedbør den får).

Menneskene som arbeider med økologisk jordbruk har mye tryggere og sunnere arbeidsforhold. De utsettes ikke for kjemikalier i sitt arbeid og risikerer ikke de forskjellige sykdommene som ofte oppstår blandt bøndene som arbeider med konvensjonell dyrking av for eksempel bomull. Rundt 200 000 mennesker dør hvert år av plantevernmiddelforgiftning over hele verden, og flere blir sykehusinnlagt. Kronisk eksponering for plantevernmidler har vært knyttet til kreft, Alzheimers og Parkinsons sykdommer, hormonforstyrrelser, utviklingsforstyrrelser og sterilitet (Kilde: Environmental Justice Foundation). Kjemikaliene påvirker ikke bare bøndene som arbeider direkte med dem, men også menneskene som bor og lever i områdene rundt – kjemikaliene havner i elver som benyttes til drikke- og badevann for lokalbefolkningen.

Ved å velge økologiske stoffer bidrar vi til:

Bevaring av miljøet

Et friskere dyre- og insektliv

Bedre helse for arbeiderne

Ønsker og etterlysninger

Ønsker og etterlysninger

Etter flere år i tekstilbransjen har vi lett oss fram i det vide og det brede etter både det ene og det andre – stoffer, knapper, glidelåser, bånd, snorstoppere, you name it!

Alle disse timene med research har gitt oss mye erfaring og vi har knyttet mange bekjentskaper og opparbeidet et stort nettverk i tekstilbransjen. Vi er blitt veldig glad i research, og synes det er utfordrende og spennende å prøve å finne nye bærekraftige materialer.

Kanskje vi kan hjelpe deg også?

Har du for eksempel sett for deg et spesifikt stoff, men klarer ikke finne det du leter etter noe sted?

Hvis du etterspør noe hos oss hjelper det oss å vite hva folk er på jakt etter og gjerne ønsker at vi har i butikken. Vi kan hjelpe å finne det du leter etter, og hvis vi finner det kan vi ta det inn i butikken. Det kan være alt fra stoff til sy-utstyr og tilbehør, ned til minste knappenål. Det kan også være noe du allerede har funnet, men er nødt å kjøpe fra utlandet, og ønsker å slippe fortollingsgebyrer.

I skjemaet under kan du registrere din etterlysning, så tar vi kontakt med deg når vi forhåpentligvis har klart å spore det opp!

Vi tar i mot ønsker
og etterlysninger

    Etterlysning

    Ser du etter et spesifikt stoff som du håper vi kan finne for deg?
    Vi hjelper gjerne til med stoff-etterlysninger, og synes det er spennende å høre hva dere leter etter!

    Dersom vi finner det du leter etter kan vi gi deg beskjed hvis du legger igjen e-posten din,
    du er likevel ikke forpliktet å kjøpe det dersom vi tar det inn i butikken.

    Hva er DWR og PFAS? 🤔

    Hva er DWR og PFAS? 🤔

    Når man skal handle regntøy eller vannavstøtende tekstiler er man ofte borti forkortelsene DWR og PFAS. Men hva betyr det, og hva er egentlig forskjellen?

    PFAS

    Står for Perfluoroalkyl substances (perfluorerte stoffer) og er syntetiske kjemisk sammensatte stoffer som ofte brukes som et DWR-belegg på vannavstøtende tekstiler.

    Kalles gjerne også PFC, som står for fluorinated chemicals.

    DWR

    Står for ‘Durable Water Repellent’ og er definisjonen på et belegg som påføres tekstiler for å gjøre dem vannavstøtende.

    DWR-belegg gjør tekstiler vannavstøtende over en viss, tid ut fra bruk- og vaskehyppighet, og behandlingen bør fornyes.

    PFAS

    Forskning viser at PFAS er miljø- og helseskadelig. PFAS er syntetiske stoffer som er kjemisk fremstilt og inneholder fluorkarboner. Når PFAS brukes i DWR-belegg på tekstiler vil de miljøskadelige stoffene skylles ut i naturen hver gang tekstilene vaskes, og hver gang det regner. Disse stoffene forsvinner ikke bare ned i grunnvannet, men sirkulerer i naturen sammen med regn. Målinger gjort av regnvann i flere verdensdeler viser at vi allerede har nådd maksimumsgrensa på hva planeten tåler. Mengden PFAS i drikkevann ligger over sikkerhetsgrensen til både USA og Danmark.

    Alternativer

    Men DWR er altså ikke nødvendigvis en miljø-synder, så lenge det ikke inneholder PFAS. I teorien kan et såkalt DWR-belegg være naturlig og miljøvennlig. Man kan behandle tekstiler med naturlige stoffer for å gjøre dem vannavstøtende, som for eksempel bivoks og annen plantebasert voks eller olje (ofte kalt oilskin).

    Det finnes også nye innovative behandlingsmetoder som for eksempel RUCO®-DRY ECO, eller tekstilet Ventile®, som ikke inneholder PFAS og er GOTS-sertifisert. Disse tekstilene er vannavstøtende, men samtidig myke og smidige, og uten den voksede følelsen som gjerne bivoksbehandlede tekstiler får. Tekstilene kan også vaskes i maskin opptil et titalls ganger før de bør re-impregneres.

    video av vannavstøtende bomull

    Corozo nøtteknapper

    Corozo nøtteknapper

    Knapper på markedet i dag er som regel laget av plast, bein eller tre. Et bra alternativ er knapper laget av nøtter. Ja, du leste riktig!

    Hva er Corozo?

    Corozo er et naturlig materiale som kommer fra nøttene på Tagua-palmen. Palmene vokser i regnskog i Mellom-Amerika, og Ecuador har lange tradisjoner med bruk av disse nøttene til forskjellig håndverk.

    En Tagua-palme trenger 15 år på å vokse før de begynner å produsere nøtter, og kan da hvert år produsere nærmere 2000 nøtter. Noe som gjør Corozo til en svært fornybar ressurs.

    Corozo kalles ofte vegetabilsk elfenben. Materialene ser veldig like ut, men siden nøttene ikke er et animalsk produkt er Corozo derfor er et vegansk og etisk alternativ til elfenben.

    Corozo knapper kan også farges på lik linje med knapper i plast, og er hardføre og tåler maskinvasking. Dermed er de også et solid alternativ til plastknapper.

    Hvorfor velge nøtteknapper?

    Corozo er en fornybar ressurs og er biologisk nedbrytbart.

    I motsetning til knapper av tre brukes mindre energi til produksjon av corozo-knapper, trærne behøver ikke hugges ned, og eldgamle regnskoger blir ivaretatt.

    Nøttene faller fra palmen når de er modne, noe som utelukker behovet for at arbeidere må klatre og høste, og trærne forblir uforstyrret.

    Høsting og eksport av Tagua-nøtter til knappe-produksjon skaper arbeidsplasser til lokalbefolkningen i Ecuador, og sørger for at palmene har en økonomisk verdi slik at regnskogen i området bevares.

    Courtney & Co.

    Knappene i vårt sortiment er laget av corozo fra Ecuador, og er produsert i England av Courtney & Co. Button Makers. Knappene er ubleket og ufarget, og har et naturlig spill fra nøttene.

    Courtney & Co. fokuserer på bærekraft og tradisjoner når de produserer knapper. De overtok maskineri og historie fra flere århundre med knappe-historie i Storbrittania. Og arbeider nå med å videreføre denne historien fra britisk knappeindustri med knapper av naturfiber.

    Kjøp knappene her

    Denne videoen forteller mer om hvor viktig
    Corozo produksjon er for regnskogen i Ecuador

    Hva er vår visjon?

    Hva er vår visjon?

    Klesbransjen har en stor negativ påvirkning på miljøet, og selv om det aller beste er å bruke det vi allerede har produsert, trenger vi også holdbare klær i framtiden.

    Vi har i flere år jobbet med å utvikle mer miljøvennlige klær under merket Aoi Project. Gjennom dette arbeidet har vi brukt mangfoldige timer på research, for å få tak i best mulig alternativer til tekstiler og tilbehør.

    Vi vil gjøre det mer tilgjengelig for hjemmesyere å få tak i mer miljøvennlige tekstiler i høy kvalitet. Derfor ønsker vi å tilby vårt nøye utvalgte sortiment til privatmarkedet.

    Som regel har tekstilprodusentene et minimumskrav til kjøp av metervare, noe som gjør det vanskelig for privatpersoner å kjøpe tekstiler direkte. Dette synes vi er synd, fordi det er så mye bra produserte tekstiler som da ikke er tilgjengelig for de fleste.

    I vårt sortiment fokuserer vi på;

    • De mest bærekraftige alternativene av tekstiler og tilbehør.
    • Tekstiler av høy kvalitet som er produsert under etiske forhold, og av sporbare fiber.
    • Håndspunnet og håndvevd tekstil fra små, tradisjonsrike veverier i utviklingsland.
    • Ublekede og ufargede stoffer til plantefarging.

    Håndvevstradisjoner

    Noe vi er ekstra glad i er stoffer vevd av lokale råvarer på små veverier drevet etter lange tradisjoner. Håndvevde stoffer med herlige uregelmessigheter og sjarm.

    Det kan være ekstra vanskelig for disse produsentene å gjøre tekstilene sine tilgjengelig på markedet. De befinner seg gjerne på avsidesliggende steder i utviklingsland, har en begrenset produksjon, og miljøsertifikater er for kostbart.

    Vi har mulighet til å hjelpe å holde liv i disse små veveriene, og dermed bidra til å ivareta tradisjoner og arbeidsplasser i utviklingsland.

    Plantefarging

    Vi har også valgt å spesialisere oss på ufargede stoffer som en kan farge selv med plantefarger. Tekstiler farget på fabrikk med kjemiske fargestoffer kan være skadelig for både miljø, dyr og mennesker. Fabrikker som ikke er regulerte slipper ut kjemikalier fra fargebehandling av tekstiler i elver som sørger for drikke- og badevann til lokalbefolkningen. Dette kan være helseskadelig å være i kontakt med, og skaper også et ubeboelig miljø for fisk.

    Man kan forholdsvis enkelt farge stoffer og garn selv med naturlige ingredienser som planter og matavfall.

    Oppslagsverk

    Samtidig som vi ønsker å tilgjengeliggjøre mer bærekraftige tekstiler og tilbehør, har vi en større agenda.

    Vi ønsker å inspirere og motivere til en mer miljøvennlig og bærekraftig tekstilindustri – og at Indigo Indigo skal bidra til et godt sy-fellesskap.

    Vi har som mål å fungere som en læringsplatform og et oppslagsverk for sy- og miljøinteresserte. Hos oss skal du finne tips og inspirasjon, og kunne lære om ulike materialer og mer miljøvennlige alternativer til dine prosjekter.

    Vi gleder oss til å dele mer med dere, og har du innspill eller spesielle ønsker, ikke nøl med å kontakte oss!

    0
      Kurv
      Din kurv er tomTilbake