Hvem har laget stoffene dine?
Vet du hvor stoffene du syr klærne dine i kommer fra, og hvorfor det er så viktig å vite? Vi ser nærmere på tekstilproduksjon og forteller om vår forsyningskjede.
Who Made My Fabric?
Kampanjen “Who Made My Clothes” ble startet av organisasjonen Fashion Revolution i ettermælet av Rana Plaza kollapsen som skjedde i Bangladesh i 2013. Kampanjen skulle sette lys på den globale klesindustriens verdikjede og gjøre den mer åpen og etisk ansvarlig, og bidra til å skape bedre arbeidsvilkår for tekstilarbeidere.
Fashion Revolution har i senere tid utvidet arbeidet med kampanjen “Who Made My Fabric”, for å sørge for enda bedre åpenhet og ansvarlighet i kles- og tekstilindustrien.
Hvorfor er dette så viktig?
På Rana Plaza arbeidet tusenvis av mennesker med å sy klær til vestlige land for svært lite penger. Over 1100 av dem døde og mer enn dobbelt så mange ble skadd da bygningen kollapset. Denne ulykken kunne vært unngått, da ledelsen var klar over bygningens dårlige forfatning, men presset arbeiderne til å fortsette å jobbe for å rekke “deadline”. Tekstilarbeidere i Bangladesh og andre vanskeligstilte land har stor konkurranse om jobbene, og vestlige land som får tekstilene sine produsert der presser prisene ned slik at lønningene blir svært lave. Vi som handler tekstiler og klær ønsker jo ikke å bidra til å skape disse dårlige arbeidsforholdene, men når vi ikke vet hvor det blir produsert er det vanskelig å unngå. Ved å kreve at klesmerker og leverandører offentliggjør sine forsyningskjeder kan vi få mer innsikt i produksjonen og gjøre det vanskeligere å drive tekstilindustrien på uetisk vis.
Hva kan jeg gjøre?
For å bidra i kampanjene kan man spørre klesmerker, tekstilbutikker og produsenter hvor de får varene sine fra – hvor klærne er produsert, hvor stoffene er produsert og hvor fibrene er dyrket. Alle disse leddene burde være sporbare, men det er fremdeles lite informasjon tilgjengelig.
Hvor kommer våre stoffer fra?
I en bærekraftig tekstilindustri er det ikke bare viktig hvilke materialer et stoff eller plagg er laget av, vi har også et sosialt ansvar. Noe av det viktigste for oss når vi plukker ut stoffer til Indigo er å vite hvordan stoffet er produsert. I beste fall finner vi stoffer som har helt åpen produksjonslinje fra fiber til ferdig stoff – da vet vi hvor for eksempel bomullen er dyrket og spunnet, og hvem som har vevd stoffet og eventuelt farget det.
Det er ikke alltid så lett å spore, og ofte kan merkingen på tekstiler være misvisende. Det er gjerne bare “ferdigstilleren” som står som produsent, men det er ikke nødvendigvis disse som har vevd stoffet. Stoffet kan bli vevd ett sted, farget et annet og vasket eller gitt en annen form for etterbehandling et siste sted, og da er det ofte dette som blir listet som stoffets opphav. Vårt mål er å kunne spore hele produksjonslinjen til alle tekstilene vi selger, være åpne om dette, og på den måten kunne bidra til å gjøre klesindustrien mer etisk forsvarlig og bærekraftig.
Vi handler så mye stoff vi kan direkte fra opphavsland når det lar seg gjøre, for å minske transportutslipp. Siden vi er en liten butikk er det ikke alltid mulig på grunn av skalaen produsentene ofte selger i, da må vi via en leverandør. Under kan du se en oversikt over hvor våre stoffer reiser før de kommer til dere.
Vår forsyningskjede
India (Håndvevde stoffer) – Direkte. Her får vi stoffer fra en Indisk leverandør som jobber direkte med veverne og kan spore stoffene helt ned til hver arbeider. Bomullen er også dyrket lokalt.
Nederland (Vevd ull) – Direkte. Vi har nettopp tatt inn ullstoff og vatt som er lokalprodusert og sporbar helt ned til sauene!
Litauen (Lin) – Indirekte via England, men også noe direkte, og her er målet å få mer direkte fra produsenten som bruker lokaldyrket lin.
Tyrkia (GOTS sertifisert Økologisk bomull) – Indirekte, via Nederland, Sveits eller England. Tyrkia er en av de største produsentene av sertifisert økologisk bomull, og med fabrikk og plantasje i samme land blir stoffene så kortreist som du kan få bomull i Europa.
Japan (Indigofargede og andre Japanske stoffer) – Direkte. Når vi er på utkikk etter noe helt spesielt finner vi som regel dette i Japan. De har lange tekstil- og håndverkstradisjoner, og produserer tekstiler av høy kvalitet. Vi har virkelig sansen for klesstilen og tekstilene som kommer derfra, de har ofte en spesiell tekstur eller finish, og farger som er vanskelige å finne andre steder. Bomullen er som regel dyrket i India, mens silken er lokalprodusert (i stoffene vi har er det brukt resirkulert silke).
Kina (Hamp) – Indirekte via Nederland. Vi er veldig glad i tekstiler i hamp, og Kina har lange tradisjoner med planten som medisinurt og dyrker fremdeles hamp lokalt, også til tekstilproduksjon.
Finnland (Strikket ull) – Direkte. Ullet de bruker er Argentinsk og er spunnet i Italia.
Kilde: fashionrevolution.org
