{"id":1384,"date":"2023-02-08T14:50:32","date_gmt":"2023-02-08T13:50:32","guid":{"rendered":"https:\/\/indigoindigo.no\/?p=1384"},"modified":"2023-09-22T15:21:28","modified_gmt":"2023-09-22T13:21:28","slug":"baerekraft-i-tekstilindustrien","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/baerekraft-i-tekstilindustrien\/","title":{"rendered":"B\u00e6rekraft i tekstilindustrien"},"content":{"rendered":"\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

B\u00e6rekraft i tekstilindustrien<\/h1>\n\n\n\n

Tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende og etisk uansvarlige industrier. Faktisk den fjerde p\u00e5 listen over de mest milj\u00f8belastende industriene. Vi<\/em> st\u00e5r for 8 prosent av verdens klimagassutslipp.<\/h3>\n\n\n\n

De siste \u00e5rene har vi sett en stor forandring i motebransjen med st\u00f8rre fokus p\u00e5 milj\u00f8vennlige<\/em> tekstiler. Denne forandringen er <\/em>en forbedring, men den er langt i fra en l\u00f8sning. Det st\u00f8rste problemet i tekstilindustrien er overproduksjon, s\u00e5 det \u00e5 produsere med andre typer materialer er ikke n\u00f8dvendigvis l\u00f8sningen.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Problemet med milj\u00f8vennlige<\/em> tekstiler<\/h2>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

N\u00e5r et klesmerke velger \u00e5 fokusere p\u00e5 bruken av milj\u00f8vennlige<\/em> tekstiler, som for eksempel \u00f8kologisk bomull, f\u00e5r forbrukeren inntrykk av at de gj\u00f8r et godt valg ved \u00e5 kj\u00f8pe plagget. I utgangspunktet er det bra \u00e5 velge plagget i \u00f8kologisk bomull fremfor plagget i konvensjonell bomull \u2013 problemet ligger ikke hos plagget i seg selv, men hos klesmerket. <\/p>\n\n\n\n

Det er dessverre mange klesmerker som ikke egentlig vet hvor materialene de bruker kommer fra, og hvor og hvordan plaggene er produsert \u2013\u00a0dette foreg\u00e5r gjennom mange ledd som klesmerket ikke alltid har kontroll over. Noe som betyr at plagget kan v\u00e6re produsert i konvensjonell bomull, men likevel blitt merket som \u00f8kologisk, eller bomullen kan v\u00e6re \u00f8kologisk, men plagget av d\u00e5rlig kvalitet. I denne situasjonen er det nyttig \u00e5 vite hva sertifiseringene betyr \u2013 er plagget GOTS sertifisert<\/a> kan man v\u00e6re litt sikrere p\u00e5 hvilket materiale som er brukt og hvordan produksjonsforholdene har v\u00e6rt. Men mange klesmerker kan gjemme seg bak disse sertifiseringene.<\/p>\n\n\n\n

Klesmerket kan fremdeles drive milj\u00f8belastende overproduksjon, bare med et i utgangspunktet milj\u00f8vennlig<\/em> tekstil. For selv om 1000 plagg produsert i \u00f8kologisk bomull er mindre milj\u00f8belastende enn 1000 plagg i konvensjonell bomull, er det likevel 1000 plagg. Disse 1000 plaggene skal produseres \u2013\u00a0bomull skal dyrkes, spinnes og veves, kanskje blekes og farges, materialer skal fraktes, plaggene skal klippes og monteres, fraktes igjen, brukes og vaskes, og til slutt kastes. Alle disse stegene st\u00e5r for sin egen milj\u00f8belastning, samme hvilket materiale som er i bruk \u2013\u00a0materialet st\u00e5r bare for en br\u00f8kdel av ansvaret.<\/p>\n\n\n\n

Det at vi som forbrukere f\u00e5r inntrykk av at vi gj\u00f8r et bedre valg ved \u00e5 kj\u00f8pe et plagg produsert i et milj\u00f8venntlig<\/em> tekstil gj\u00f8r kanskje at terskelen er lavere for \u00e5 kj\u00f8pe det. Vi f\u00f8ler kanskje at klesmerket er ansvarlig ovenfor milj\u00f8et og at vi gj\u00f8r en god gjerning ved \u00e5 velge \u00e5 handle hos dem. Dette er en del av det vi kaller Greenwashing<\/em>.<\/p>\n<\/div>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 bidra til en mer b\u00e6rekraftig tekstilindustri?<\/h2>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Det aller viktigste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 minske forbruket v\u00e5rt \u2013\u00a0dette vil, med tiden, s\u00f8rge for at det produseres mindre. <\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 bruke mer tid i forkant av et nytt kj\u00f8p, og vurdere n\u00f8ye hva en kj\u00f8per, kan man minske sjansen for \u00e5 kj\u00f8pe noe man ikke kommer til \u00e5 ha lenge. Da minsker man samtidig sjansen for \u00e5 m\u00e5tte kj\u00f8pe nye plagg ofte, og man unng\u00e5r \u00e5 m\u00e5tte kaste kl\u00e6r ofte.<\/p>\n\n\n\n

Gjenbruk er helt klart et godt alternativ. Ved \u00e5 kj\u00f8pe brukte kl\u00e6r unng\u00e5r man at kl\u00e6r kastes og man bidrar ikke til ny produksjon av kl\u00e6r. Men bruktmarkedet er ogs\u00e5 oversv\u00f8mt av plagg i d\u00e5rlig kvalitet som ikke er holdbare nok til \u00e5 vare lenge. S\u00e5 man skal v\u00e6re bevisste p\u00e5 at det man kj\u00f8per nytt skal v\u00e6re n\u00f8ye gjennomtenkt, selv om man har mulighet til \u00e5 selge det videre p\u00e5 bruktmarkedet dersom det viste seg \u00e5 ikke v\u00e6re det riktige plagget likevel. Det at man kan donere kl\u00e6r man ikke vil ha lenger er heller ikke en l\u00f8sning, ettersom det bare er en liten br\u00f8kdel av kl\u00e6r som blir solgt av gjenbruksbutikkene, donert, eller resirkulert \u2013\u00a0det triste er at mesteparten av kl\u00e6rne ender opp p\u00e5 s\u00f8ppeldynger i utviklingsland hvor de blir liggende i \u00e5revis \u00e5 forurense.<\/p>\n\n\n\n

Unng\u00e5 impulskj\u00f8p \u2013\u00a0det er lett \u00e5 la seg p\u00e5virke av trender og Hype<\/em><\/h3>\n\n\n\n

Dette er fenomener i motebransjen som ofte passerer fortere enn de oppstod \u2013 vi rakk s\u00e5 vidt \u00e5 forelske oss i et plagg f\u00f8r vi ble lei av det. En Hype<\/em> er en illusjon som f\u00e5r oss til \u00e5 tro at et plagg er mye viktigere \u00e5 eie enn det er, og f\u00e5r oss til \u00e5 handle irrasjonelt. Det hypede<\/em> plagget er ofte laget i begrenset opplag, og vi m\u00e5 handle raskt for \u00e5 f\u00e5 fingrene i det, vi rekker dermed ikke \u00e5 tenke n\u00f8ye gjennom valget f\u00f8r vi har klikket p\u00e5 kj\u00f8p-knappen. Trender og hypes<\/em> f\u00e5r oss til \u00e5 handle mer enn vi trenger, og vi handler gjerne plagg basert p\u00e5 at forbildene v\u00e5re g\u00e5r kledd i dem \u2013\u00a0ikke basert p\u00e5 hva vi<\/em> trenger. <\/p>\n\n\n\n

Fokus\u00e9r p\u00e5 eierskap og varighet<\/h3>\n\n\n\n

N\u00e5r du skal kj\u00f8pe et plagg, nytt eller brukt, skal det handle om \u00e5 finne et plagg du kommer til \u00e5 elske og bruke lenge, et plagg du trenger n\u00e5<\/em> og neste \u00e5r, og helst i flere \u00e5r. Et godt hjelpemiddel er \u00f8nskelister \u2013\u00a0har du plutselig f\u00e5tt et plagg i tankene du f\u00f8ler at du m\u00e5<\/em> ha, legg det i en \u00f8nskeliste og gi det litt tid, er det fremdeles p\u00e5 \u00f8nskelisten din neste m\u00e5ned eller neste \u00e5r er det st\u00f8rre sjanse for at det er noe du kommer til \u00e5 bruke mye og ha lenge.<\/p>\n\n\n\n

Gj\u00f8r research i forkant av kj\u00f8p<\/h3>\n\n\n\n

Si at du for eksempel \u00f8nsker deg en oversized skjorte i lin \u2013\u00a0det er et klassisk og tidl\u00f8st plagg som ikke er basert p\u00e5 en trend, i tillegg har du hatt den p\u00e5 \u00f8nskelisten siden i fjor sommer. Du er overbevist om at dette blir et godt kj\u00f8p og har lagt den i handlekurven i nettbutikken du nettopp fikk nyhetsbrev fra med rabattkode som gjelder alle skjorter. Skjorten er jo laget av lin, som er et b\u00e6rekraftig<\/em> materiale, s\u00e5 det er et milj\u00f8vennlig valg \u00e5 kj\u00f8pe skjorten uavhengig av hvor du kj\u00f8per den? Sjekk gjerne om nettbutikken informerer om hvor skjorten er laget og hvor materialet kommer fra. Det \u00e5 dyrke, spinne og veve lin er en tidkrevende prosess, og mye lin dyrkes i Europa som er en dyrere del av verden \u00e5 handle tekstiler fra enn for eksempel Asia \u2013 lin er dermed et dyrt materiale som gjenspeiles i prisen av en linskjorte sammenlignet med en bomullsskjorte. Det er ogs\u00e5 tidkrevende \u00e5 lage en skjorte kontra for eksempel en t-skjorte, noe alle oss som har sydd en skjorte selv eller ikke turt \u00e5 begi seg ut p\u00e5 vet. S\u00e5 om skjorten koster bare<\/em> 500 kr, kan man kanskje sp\u00f8rre seg selv om det egentlig er et milj\u00f8vennlig valg \u00e5 kj\u00f8pe nettopp den?<\/p>\n\n\n\n

Hvis det er et plagg du planlegger \u00e5 eie og bruke i \u00e5rene som kommer, gang etter gang, er det da n\u00f8dvendig \u00e5 bruke minst mulig penger p\u00e5 den? <\/h3>\n\n\n\n

De som har \u00f8konomi til \u00e5 handle klesplagg med litt h\u00f8yere prislapp har ogs\u00e5 muligheten til \u00e5 ta enda bedre valg \u2013\u00a0valg som gir enda mindre milj\u00f8p\u00e5virkning. Billige kl\u00e6r er en av grunnene til overforbruk, det er s\u00e5<\/em> lett for oss \u00e5 handle mye mer kl\u00e6r enn vi trenger n\u00e5r det koster oss s\u00e5<\/em> lite. Det \u00e5 velge \u00e5 heller bruke mer penger p\u00e5 skjorten er egentlig ikke s\u00e5 dyrt hvis du tenker at du kommer til \u00e5 bruke den flere ganger per m\u00e5ned i flere \u00e5r fremover. Pris per bruk er lavere p\u00e5 noe du g\u00e5r med ofte og har over lang tid enn noe med en lavere prislapp, men som du bruker en h\u00e5ndfull ganger og s\u00e5 selger videre eller kaster. Og hvis du egentlig har \u00f8konomien til det dyrere plagget, men likevel ikke f\u00f8ler det er verdt investeringen, da er det kanskje ikke et plagg du hadde s\u00e5<\/em> lyst p\u00e5 likevel?<\/p>\n\n\n\n

Selvstendige butikker og klesmerker<\/h3>\n\n\n\n

Finnes plagget du \u00f8nsker deg p\u00e5 en lokal butikk? Det \u00e5 handle p\u00e5 en selvstendig, lokal butikk fremfor en nettbutikk som er en del av en stor kjede, s\u00f8rger b\u00e5de for \u00e5 st\u00f8tte selvstendig n\u00e6ringsdrivende, kan minske bidrag til transportindustrien (som er over tekstilindustrien p\u00e5 listen over mest milj\u00f8belastende industrier), og unng\u00e5 \u00e5 st\u00f8tte de store kjedene som fremmer overproduksjon og overforbruk.<\/p>\n\n\n\n

En oversized linskjorte er ogs\u00e5 noe som ikke trenger \u00e5 v\u00e6re vanskelig \u00e5 finne hos mindre klesmerker. Et selvstendig klesmerke vil ofte ha en mer b\u00e6rekraftig m\u00e5te \u00e5 drive butikk p\u00e5 \u2013 med lavere produksjon, mer kontroll over produksjonsleddene, mer fokus p\u00e5 etisk ansvar og valg av materialer. Dette gj\u00f8r ofte ogs\u00e5 at klesmerket er mer transparent ovenfor kundene sine om hvor kl\u00e6rne er produsert og hvor materialene kommer fra. Kl\u00e6rne har ofte bedre kvalitet og er laget for \u00e5 vare lenge, noe som bidrar til at du slipper \u00e5 kj\u00f8pe den samme linskjorten igjen neste \u00e5r. Det gir ogs\u00e5 ofte en annen eierskaps-f\u00f8lelse \u00e5 handle kl\u00e6r fra klesmerker som er mer transperante. Det \u00e5 vite at plagget er laget av lin dyrket og vevet av en familiebedrift i Litauen, designet av en norsk designer med mye tid om omtanke, og sydd p\u00e5 en etisk drevet fabrikk i Portugal, eller til og med av designeren selv \u2013\u00a0det gir plagget en helt annen historie og mening. Du f\u00e5r et forhold og et eierskap til plagget, du eier litt av denne historien, du vet hvem som sitter igjen med pengene du betalte for plagget, og du tenker gjerne p\u00e5 dette n\u00e5r du tar det fram for \u00e5 bruke det. Terskelen er kanskje h\u00f8yere for \u00e5 kj\u00f8pe s\u00e5nne plagg, men den er kanskje ogs\u00e5 h\u00f8yere for \u00e5 kvitte seg med det igjen.<\/p>\n\n\n\n

Ved \u00e5 velge \u00e5 kj\u00f8pe et n\u00f8ye gjennomtenkt plagg fra et selvstendig klesmerke, gjerne fra en lokal butikk, kan du v\u00e6re med \u00e5 st\u00f8tte en mer b\u00e6rekraftig tekstilindustri.<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\n

Er det bedre \u00e5 sy kl\u00e6r selv?<\/h2>\n<\/div>\n\n\n\n
\n

Du sitter kanskje n\u00e5 og tenker at dette ikke ang\u00e5r deg s\u00e5 veldig siden du ikke kj\u00f8per kl\u00e6r, du syr jo kl\u00e6rne dine selv. Men er det egentlig bedre \u00e5 sy kl\u00e6r selv?<\/p>\n\n\n\n

Det er samme fasit p\u00e5 dette som det du har lest til n\u00e5 \u2013\u00a0det aller beste vi kan gj\u00f8re er \u00e5 minske forbruket v\u00e5rt.<\/p>\n\n\n\n

Hvis du tar for deg de samme tipsene og r\u00e5dene n\u00e5r du skal i gang med et nytt sy-prosjekt som n\u00e5r du skal g\u00e5 til innkj\u00f8p av et nytt plagg, bidrar du til en mer b\u00e6rekraftig tekstilindustri. For hjemmesyere er ogs\u00e5 en del av denne industrien. Motebransjen og tekstilindustrien er den samme \u2013 om det er vi som syr kl\u00e6rne selv fjerner vi noen av produksjonsleddene, men vi bidrar fremdeles til produksjon av kl\u00e6r. Vi kan velge mer eller mindre milj\u00f8vennlige tekstiler som vi vet mye eller lite om hvor er produsert. <\/p>\n\n\n\n

Tenk n\u00f8ye gjennom sy-prosjektene dine f\u00f8r du begir deg ut p\u00e5 dem. Sy-prosjektene v\u00e5re kan bli like p\u00e5virket av trender \u2013 vi har vel alle hatt et impulsprosjekt eller to? Pr\u00f8v \u00e5 se for deg at du skal bruke plagget mye, om det passer inn i garderoben din og du kan bruke det sammen med andre plagg du allerede har. Skriv \u00f8nskelister p\u00e5 samme m\u00e5te for sy-prosjektene dine, du kan for eksempel ha veldig lyst p\u00e5 et stoff fra oss akkurat n\u00e5, fordi det er nytt og spennende, eller du s\u00e5 noen andre lage noe kult av det, men passer det deg<\/em>, og passer det inn i garderoben din? <\/p>\n\n\n\n

Det er kanskje ironisk \u00e5 drive butikk og oppfordre kundene sine til \u00e5 handle med omhu \u2013\u00a0men m\u00e5let med Indigo er ikke \u00e5 selge mest mulig stoff, det handler mer om \u00e5 spre et budskap og bidra til et mer milj\u00f8fokusert sy-samfunn.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 takk for at du leste dette og for at du \u00f8nsker \u00e5 st\u00f8tte en mer b\u00e6rekraftig tekstilindustri!<\/h3>\n<\/div>\n\n\n\n
\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n<\/div>\n\n\n\n
<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende og etisk uansvarlige industrier. Hva kan vi gj\u00f8re for \u00e5 bidra til en mer b\u00e6rekraftig tekstilindustri?<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1438,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"footnotes":""},"categories":[180,98],"tags":[],"class_list":["post-1384","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-oppslagsverk","category-ukategorisert-nb"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1384","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1384"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1384\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1438"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1384"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1384"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/indigoindigo.no\/no\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1384"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}