Bærekraft i tekstilindustrien
Tekstilindustrien er en av verdens mest forurensende og etisk uansvarlige industrier. Faktisk den fjerde på listen over de mest miljøbelastende industriene. Vi står for 8 prosent av verdens klimagassutslipp.
De siste årene har vi sett en stor forandring i motebransjen med større fokus på miljøvennlige tekstiler. Denne forandringen er en forbedring, men den er langt i fra en løsning. Det største problemet i tekstilindustrien er overproduksjon, så det å produsere med andre typer materialer er ikke nødvendigvis løsningen.
Problemet med miljøvennlige tekstiler
Når et klesmerke velger å fokusere på bruken av miljøvennlige tekstiler, som for eksempel økologisk bomull, får forbrukeren inntrykk av at de gjør et godt valg ved å kjøpe plagget. I utgangspunktet er det bra å velge plagget i økologisk bomull fremfor plagget i konvensjonell bomull – problemet ligger ikke hos plagget i seg selv, men hos klesmerket.
Det er dessverre mange klesmerker som ikke egentlig vet hvor materialene de bruker kommer fra, og hvor og hvordan plaggene er produsert – dette foregår gjennom mange ledd som klesmerket ikke alltid har kontroll over. Noe som betyr at plagget kan være produsert i konvensjonell bomull, men likevel blitt merket som økologisk, eller bomullen kan være økologisk, men plagget av dårlig kvalitet. I denne situasjonen er det nyttig å vite hva sertifiseringene betyr – er plagget GOTS sertifisert kan man være litt sikrere på hvilket materiale som er brukt og hvordan produksjonsforholdene har vært. Men mange klesmerker kan gjemme seg bak disse sertifiseringene.
Klesmerket kan fremdeles drive miljøbelastende overproduksjon, bare med et i utgangspunktet miljøvennlig tekstil. For selv om 1000 plagg produsert i økologisk bomull er mindre miljøbelastende enn 1000 plagg i konvensjonell bomull, er det likevel 1000 plagg. Disse 1000 plaggene skal produseres – bomull skal dyrkes, spinnes og veves, kanskje blekes og farges, materialer skal fraktes, plaggene skal klippes og monteres, fraktes igjen, brukes og vaskes, og til slutt kastes. Alle disse stegene står for sin egen miljøbelastning, samme hvilket materiale som er i bruk – materialet står bare for en brøkdel av ansvaret.
Det at vi som forbrukere får inntrykk av at vi gjør et bedre valg ved å kjøpe et plagg produsert i et miljøvenntlig tekstil gjør kanskje at terskelen er lavere for å kjøpe det. Vi føler kanskje at klesmerket er ansvarlig ovenfor miljøet og at vi gjør en god gjerning ved å velge å handle hos dem. Dette er en del av det vi kaller Greenwashing.

Hva kan vi gjøre for å bidra til en mer bærekraftig tekstilindustri?
Det aller viktigste vi kan gjøre er å minske forbruket vårt – dette vil, med tiden, sørge for at det produseres mindre.
Ved å bruke mer tid i forkant av et nytt kjøp, og vurdere nøye hva en kjøper, kan man minske sjansen for å kjøpe noe man ikke kommer til å ha lenge. Da minsker man samtidig sjansen for å måtte kjøpe nye plagg ofte, og man unngår å måtte kaste klær ofte.
Gjenbruk er helt klart et godt alternativ. Ved å kjøpe brukte klær unngår man at klær kastes og man bidrar ikke til ny produksjon av klær. Men bruktmarkedet er også oversvømt av plagg i dårlig kvalitet som ikke er holdbare nok til å vare lenge. Så man skal være bevisste på at det man kjøper nytt skal være nøye gjennomtenkt, selv om man har mulighet til å selge det videre på bruktmarkedet dersom det viste seg å ikke være det riktige plagget likevel. Det at man kan donere klær man ikke vil ha lenger er heller ikke en løsning, ettersom det bare er en liten brøkdel av klær som blir solgt av gjenbruksbutikkene, donert, eller resirkulert – det triste er at mesteparten av klærne ender opp på søppeldynger i utviklingsland hvor de blir liggende i årevis å forurense.
Unngå impulskjøp – det er lett å la seg påvirke av trender og Hype
Dette er fenomener i motebransjen som ofte passerer fortere enn de oppstod – vi rakk så vidt å forelske oss i et plagg før vi ble lei av det. En Hype er en illusjon som får oss til å tro at et plagg er mye viktigere å eie enn det er, og får oss til å handle irrasjonelt. Det hypede plagget er ofte laget i begrenset opplag, og vi må handle raskt for å få fingrene i det, vi rekker dermed ikke å tenke nøye gjennom valget før vi har klikket på kjøp-knappen. Trender og hypes får oss til å handle mer enn vi trenger, og vi handler gjerne plagg basert på at forbildene våre går kledd i dem – ikke basert på hva vi trenger.
Fokusér på eierskap og varighet
Når du skal kjøpe et plagg, nytt eller brukt, skal det handle om å finne et plagg du kommer til å elske og bruke lenge, et plagg du trenger nå og neste år, og helst i flere år. Et godt hjelpemiddel er ønskelister – har du plutselig fått et plagg i tankene du føler at du må ha, legg det i en ønskeliste og gi det litt tid, er det fremdeles på ønskelisten din neste måned eller neste år er det større sjanse for at det er noe du kommer til å bruke mye og ha lenge.
Gjør research i forkant av kjøp
Si at du for eksempel ønsker deg en oversized skjorte i lin – det er et klassisk og tidløst plagg som ikke er basert på en trend, i tillegg har du hatt den på ønskelisten siden i fjor sommer. Du er overbevist om at dette blir et godt kjøp og har lagt den i handlekurven i nettbutikken du nettopp fikk nyhetsbrev fra med rabattkode som gjelder alle skjorter. Skjorten er jo laget av lin, som er et bærekraftig materiale, så det er et miljøvennlig valg å kjøpe skjorten uavhengig av hvor du kjøper den? Sjekk gjerne om nettbutikken informerer om hvor skjorten er laget og hvor materialet kommer fra. Det å dyrke, spinne og veve lin er en tidkrevende prosess, og mye lin dyrkes i Europa som er en dyrere del av verden å handle tekstiler fra enn for eksempel Asia – lin er dermed et dyrt materiale som gjenspeiles i prisen av en linskjorte sammenlignet med en bomullsskjorte. Det er også tidkrevende å lage en skjorte kontra for eksempel en t-skjorte, noe alle oss som har sydd en skjorte selv eller ikke turt å begi seg ut på vet. Så om skjorten koster bare 500 kr, kan man kanskje spørre seg selv om det egentlig er et miljøvennlig valg å kjøpe nettopp den?
Hvis det er et plagg du planlegger å eie og bruke i årene som kommer, gang etter gang, er det da nødvendig å bruke minst mulig penger på den?
De som har økonomi til å handle klesplagg med litt høyere prislapp har også muligheten til å ta enda bedre valg – valg som gir enda mindre miljøpåvirkning. Billige klær er en av grunnene til overforbruk, det er så lett for oss å handle mye mer klær enn vi trenger når det koster oss så lite. Det å velge å heller bruke mer penger på skjorten er egentlig ikke så dyrt hvis du tenker at du kommer til å bruke den flere ganger per måned i flere år fremover. Pris per bruk er lavere på noe du går med ofte og har over lang tid enn noe med en lavere prislapp, men som du bruker en håndfull ganger og så selger videre eller kaster. Og hvis du egentlig har økonomien til det dyrere plagget, men likevel ikke føler det er verdt investeringen, da er det kanskje ikke et plagg du hadde så lyst på likevel?
Selvstendige butikker og klesmerker
Finnes plagget du ønsker deg på en lokal butikk? Det å handle på en selvstendig, lokal butikk fremfor en nettbutikk som er en del av en stor kjede, sørger både for å støtte selvstendig næringsdrivende, kan minske bidrag til transportindustrien (som er over tekstilindustrien på listen over mest miljøbelastende industrier), og unngå å støtte de store kjedene som fremmer overproduksjon og overforbruk.
En oversized linskjorte er også noe som ikke trenger å være vanskelig å finne hos mindre klesmerker. Et selvstendig klesmerke vil ofte ha en mer bærekraftig måte å drive butikk på – med lavere produksjon, mer kontroll over produksjonsleddene, mer fokus på etisk ansvar og valg av materialer. Dette gjør ofte også at klesmerket er mer transparent ovenfor kundene sine om hvor klærne er produsert og hvor materialene kommer fra. Klærne har ofte bedre kvalitet og er laget for å vare lenge, noe som bidrar til at du slipper å kjøpe den samme linskjorten igjen neste år. Det gir også ofte en annen eierskaps-følelse å handle klær fra klesmerker som er mer transperante. Det å vite at plagget er laget av lin dyrket og vevet av en familiebedrift i Litauen, designet av en norsk designer med mye tid om omtanke, og sydd på en etisk drevet fabrikk i Portugal, eller til og med av designeren selv – det gir plagget en helt annen historie og mening. Du får et forhold og et eierskap til plagget, du eier litt av denne historien, du vet hvem som sitter igjen med pengene du betalte for plagget, og du tenker gjerne på dette når du tar det fram for å bruke det. Terskelen er kanskje høyere for å kjøpe sånne plagg, men den er kanskje også høyere for å kvitte seg med det igjen.
Ved å velge å kjøpe et nøye gjennomtenkt plagg fra et selvstendig klesmerke, gjerne fra en lokal butikk, kan du være med å støtte en mer bærekraftig tekstilindustri.
Er det bedre å sy klær selv?
Du sitter kanskje nå og tenker at dette ikke angår deg så veldig siden du ikke kjøper klær, du syr jo klærne dine selv. Men er det egentlig bedre å sy klær selv?
Det er samme fasit på dette som det du har lest til nå – det aller beste vi kan gjøre er å minske forbruket vårt.
Hvis du tar for deg de samme tipsene og rådene når du skal i gang med et nytt sy-prosjekt som når du skal gå til innkjøp av et nytt plagg, bidrar du til en mer bærekraftig tekstilindustri. For hjemmesyere er også en del av denne industrien. Motebransjen og tekstilindustrien er den samme – om det er vi som syr klærne selv fjerner vi noen av produksjonsleddene, men vi bidrar fremdeles til produksjon av klær. Vi kan velge mer eller mindre miljøvennlige tekstiler som vi vet mye eller lite om hvor er produsert.
Tenk nøye gjennom sy-prosjektene dine før du begir deg ut på dem. Sy-prosjektene våre kan bli like påvirket av trender – vi har vel alle hatt et impulsprosjekt eller to? Prøv å se for deg at du skal bruke plagget mye, om det passer inn i garderoben din og du kan bruke det sammen med andre plagg du allerede har. Skriv ønskelister på samme måte for sy-prosjektene dine, du kan for eksempel ha veldig lyst på et stoff fra oss akkurat nå, fordi det er nytt og spennende, eller du så noen andre lage noe kult av det, men passer det deg, og passer det inn i garderoben din?
Det er kanskje ironisk å drive butikk og oppfordre kundene sine til å handle med omhu – men målet med Indigo er ikke å selge mest mulig stoff, det handler mer om å spre et budskap og bidra til et mer miljøfokusert sy-samfunn.
Så takk for at du leste dette og for at du ønsker å støtte en mer bærekraftig tekstilindustri!
